Nye regler om bærekraftsrapportering (CSRD) innføres fra 2024. Hva betyr det for min bedrift?

Beregninger viser at det vil være om lag 2100 norske foretak som får plikt til å utarbeide bærekraftsraspportering etter de nye reglene. Fortsatt de altså aller fleste bedrifter være unntatt plikt til å rapportere. Er du unntatt regelverket bør du opptre smart og gjøre ditt bærekraftsarbeid likevel – dvs jobbe strategisk med bærekraft slik at du fortsatt blir med i næringslivsdansen. 
 

Mye å lese? Les kortversjon av denne artikkelen her!

​

EUs nye European Sustainability Reporting Standards (ESRS) er et sentralt element i Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Rapportering i henhold til ESRS er obligatorisk for alle selskaper som omfattes av CSRD. Rapporteringsstandardene vil kreve at selskaper vier mer oppmerksomhet til sporbarhet og transparens gjennom hele rapporteringsprosessen.

Resultatet av de nye rapporteringskravene

​

Utvidelse av rapporteringskravene, samt presiseringen av hvordan dobbel vesentlighetsanalyser skal gjennomføres vil i kunne bidra til at virksomheter har en bedre forståelse for hva som faktisk er viktig bærekraftsinformasjon og hva som er nyttig å inkludere i bærekraftsrapporten. For alle dem som ikke er rapporteringspliktige vil tydeliggjøringen være med å vise hvordan og hva som bør være med i en rapport. For både de rapporteringspliktige og de som faller utenfor, er kravene med på å motvirke såkalt grønnvasking (bevisst eller ubevisst) og lede til tiltak som faktisk gjør bedriften mer bærekraftig – og om bedrifter som påstår de er klimanøytrale faktisk er det.

​

Unoterte små og mellomstore foretak omfattes ikke av de nye reglene. Men tør du la være å ikke ha rapporter og tall i orden selv om du ikke er omfattet av regelverket? Det er flere hensyn som taler for at også de ikke-rapporteringspliktige bør jobbe som om de var det.

Bærekraft er ikke lengre et valg bedrifter kan ta, men en nødvendighet for å sikre fremtidsrettet, etisk forsvarlig og konkurransedyktig drift.

​

Å jobbe tilstrekkelig med eget grunnlag er det et viktig trekk for selskapets strategi og videre vekst – det viser hvordan du har tenkt å forholde deg til det vi står midt oppe i nå:

• den sjette, grønne innovasjonsbølgen

• vår tids største utfordringer – klima og naturrisiko

Vesentlig- og dobbeltvesentlighetsanalyse

En vesentlighetsanalyse hjelper deg med å identifisere og prioritere de riktige og viktige områdene av bærekraft i din virksomhet. Velger du å rapportere på bærekraft er vesentlighetsanalysen ett av kravene i CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive). En vesentlighetsanalyse er like nyttig for de som ikke omfattes av rapporteringsplikt som del av det strategiske arbeidet når bedriften skal iverksette effektive bærekraftstiltak og gi et troverdig inntrykk av hvordan de fortsatt er en del av næringslivet i en 10-15 års horisont. 

EUs nye rapporteringsstandarder for bærekraft, European Sustainability Reporting Standards (ESRS), stiller krav til at virksomheter som er rapporteringspliktige skal utføre en dobbel vesentlighetsanalyse. Dobbel vesentlighet innebærer at selskaper både må rapportere om hvilken påvirkning de har på miljøet og menneskene rundt seg, og hvordan bærekraftsforhold påvirker selskapets mulighet til langsiktig verdiskapning.

Med dobbel vesentlighet skal bedriften altså vurdere sin virksomhet fra to sider

• Om selskapet påvirker ytre forhold

• Om ytre forhold påvirker selskapet

Ved dobbel vesentlighet synliggjøres både den potensielle oppsiden (muligheter) og nedsiden (risiko) bærekraft har for virksomheten. En dobbel vesentlighetsanalyse er dermed også like verdifull for virksomheter som ikke er rapporteringspliktig.

​

Når er det «vesentlig»?

Vesentlighetskravet i bærekraftsrapportering er ikke bare en teknisk øvelse, men en strategisk tilnærming for å sikre at organisasjonen adresserer de mest relevante og betydningsfulle bærekraftsutfordringene.

Ved vurderingen skiller man mellom positiv og negativ påvirkning, og faktisk og potensiell påvirkning. Vurderingen skal gjøres med kort, medium og lang tidshorisont dvs hvordan virksomheten påvirker mennesker og miljø pr i dag, om 5 år og om 10 år.

​

Her er noen viktige punkter og retningslinjer for å tolke vesentlighetskravet i bærekraftsrapportering:

​

Interessentgrunnlag og synspunkter fra disse:

Identifiser nøkkelinteressenter, som ansatte, investorer, kunder, lokalsamfunn og andre som kan bli påvirket av eller kan påvirke organisasjonens bærekraftspraksis. Hent inn synspunkter fra interessentene.

​

Betydning for virksomheten:

Vurder organisasjonens påvirkning på samfunn og miljø. Identifiser bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter som kan påvirke organisasjonens langsiktige bærekraft og lønnsomhet.

​

Materiell informasjon:

Fokuser på rapportering av informasjon som har en betydelig innvirkning på organisasjonens bærekraftsprofil eller er av interesse for interessentene. Prioriter de mest vesentlige bærekraftstemaene basert på deres innvirkning på virksomheten og interessentenes bekymringer.

​

Kontinuerlig forbedring:

Vesentlighetsvurderinger bør gjennomføres regelmessig for å sikre at organisasjonen holder tritt med endringer i samfunnet, miljøet og interessentenes forventninger. Tilpass rapporteringspraksis i tråd med utviklingen.

​

Åpenhet og kommunikasjon:

Vær transparent om prosessen for vesentlighetsvurdering og hvordan organisasjonen har kommet fram til de rapporterte bærekraftstemaene. Fortsett å lytte til interessentenes bekymringer og tilbakemeldinger for å oppnå en kontinuerlig forbedring i tråd med forventninger.

Hvorfor skal jeg gjøre dette selv om jeg ikke er pliktig?

Som ovenfor beskrevet – det er helt sentralt for en fremtidsrettet og troverdi strategi. For det andre fordi du kan bygge et grønnere omdømme enn de som er rapporteringspliktige. Det såkalte «ekte samfunnsansvaret» er det som gjøres utover det lovpålagte. Altså; dersom du ikke er rapporteringspliktig kan du bygge et forsterket samfunnsansvarsomdømme ved å gjennomføre og levere på en dobbelt vesentlighetsanalyse. Er selskapet allerede rapporteringspliktig betyr å gjennomføre en dobbelt vesentlighetsanalyse å etterleve det lovpålagte, og er altså ikke noe du kan pynte omdømmet med. Tvert om vil manglende tilstrekkelig analyse og rapportering slik samfunnet forventer føre til en ripe i lakken og tapt omdømme.

​

De nye reglene innføres trinnvis (kilde: Revisorforeningen):

Gruppe 1 - fra regnskapsår som starter på eller etter 1. januar 2024

Store foretak som er foretak av allmenn interesse og har et gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret på over 500 årsverk. Som foretak av allmenn interesse regnes foretak som har verdipapirer notert på et regulert marked i EØS eller er en bank, et kredittforetak eller et forsikringsforetak.

​

Gruppe 2 - fra regnskapsår som starter på eller etter 1. januar 2025

Store foretak som ikke skal rapportere allerede fra 2024. Som store foretak regnes foretak som på balansedagen overskrider to av følgende tre terskelverdier: Balansesum 160 millioner kroner. Salgsinntekter 320 millioner kroner. Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret 250 årsverk. For morselskap regnes terskelverdiene for konsernet. Dette gjelder alle store foretak, uavhengig av om foretaket har verdipapirer notert på et regulert marked.

​

Gruppe 3 - fra regnskapsår som starter på eller etter 1. januar 2026

Små og mellomstore foretak som har verdipapirer notert på et regulert marked i EØS. Små og mellomstore foretak er foretak som er under grensene for store foretak (som angitt i gruppe 2 ovenfor). Unoterte små og mellomstore foretak omfattes ikke av de nye reglene.

​

Unntak for datterselskaper

Datterselskap er unntatt fra krav om å utarbeide bærekraftsrapportering hvis morselskapet utarbeider konsolidert bærekraftsrapportering for konsernet. Unntaket gjelder ikke for datterselskaper som er store foretak med verdipapirer notert på et regulert marked.

​

Kilde: Revisorforeningen