Publisert: 10.10.24
 

Ja, vi har vært innom «flyskam» – og det var vel kanskje et begrep som kom seg på vingene uten nok drivstoff og i ganske feil perspektiv. Det har aldri vært flyvningen vi vil til livs, men utslippet. Når NHO Luftfart varsler om at vi om få år står nær en mulighet for karbonnøytral flyvning, ja, da kan Norge trekke mer enn et halmstrå med sin unike samling flyplasser i alle deler av landet.

​​​

Visste du at kun 10 prosent av det vi produserer i Europa faktisk blir resirkulert? Resten, vel, det er dystert klimarusk på dynga vår. Nå står vi kanskje også overfor nye merkelapper som «moteskam» og «elektro- og dataskam», basert på studier av europeisk kastemani. Ifølge Verdensbanken er klesindustrien en av verdens verste miljø- og klimasyndere og står for rundt 10 prosent av alle CO₂-utslipp – mer enn fly og skipsfart til sammen. Den digitale verden står for nesten 14 prosent av det globale miljøavtrykket.

Å overtale folk til å slutte å kjøpe ting i overflodssamfunnet vårt kan være litt som å spørre en godtesugen femåring om å velge mellom en brokkoli og en sjokoladeplate. Enkelte forskere hevder at ideen om økonomisk nullvekst er nødvendig for å redde klimaet. De mener vi har hatt nok økonomisk vekst. Jeg tenker det er en utopi. Hvem vil være bedriftslederen eller næringsministeren som setter nullvekst på agendaen? Ingen.

 

Så hvordan kan vi balansere vekst og grønt skifte?

Vi må koble verdiskaping fra CO₂ på veien mot grønn vekst. Europa trenger økt verdiskaping, men med mindre innsats av CO₂ og ressurser. Da må nødvendigvis resirkulering og måten vi produserer varer på, være en sentral del av redningspakken. Det er mulig å tjene penger på produkter vi allerede har, og dynga kan bli en gullgruve. I tillegg må vi produsere varer med høyere varighet og med materialer som kan gjenvinnes. Bedrifter som produserer mer verdier til samfunnet med stadig mindre innsats av CO₂, er fremtidens løsning.

Noen bør begynne å regne på hva varer egentlig bør koste og hva slags kvalitet man bør ha, hvilken reparerbarhet som bør gjelde etc. Endelig kommer også digitale pass som forteller produktets opphav, reise og kvalitet. Men kan vi ta med litt humor underveis? Digitale muligheter gir kraft til å fortelle flere historier enn CO₂-avtrykk og opphav. Kvalitetskjolen kan også fortelle historien om deltakelse på tre fester og to jobbintervjuer – den neste historien er opp til ny kjøper.

 

Så mens vi finner ut av hvordan vi kan redde både økonomien og klimaet, kan vi kanskje også ha det litt gøy underveis? Europa trenger også kreativitet, samhold og glede. Det handler til syvende og sist om å skape en grønn fremtid – med en dose optimisme og flere smil til hverandre på veien! Den bevisste forbrukeren som vil fjerne klimarusk i europeisk økonomi kan bli vel så motivert av de gode historiene enn av ulike merkelapper med endelsen «-skam».