top of page
ai-generated-8471372_1280.jpg

Januar er nyttårsforsettenes måned. Slik lykkes du!

Januar er nyttårsforsettenes måned. Slik blir du 100% bedre på ett år.

Vi er kommet til januar 2024, og som de fleste andre januar’er startes gjerne året med ny giv og blankpolerte intensjoner om at «denne gangen skal jeg lykkes» med hva det nå enn måtte være. Planen er gjerne litt høytflyvende og målet hårete; bli en bedre leder, bli mer strukturert, trene mer, gå Birken, løpe marathon, etc. 

I følge treningsappen Strava holder de fleste forsettene i ca 19. dager – den 19. januar er den dagen folk flest bryter nyttårsforsettene sine. Årsaken til at forsettene feiler er at vi som regel legger opp til «revolusjon» over natten fremfor å fokusere på de ferdighetene som behøver øvelse for at adferden skal endres og målene nås. Når motbakkene blir for tøffe, faller man heller tilbake til gamle synder og blir sitt gamle jeg igjen.

Istedenfor å sette direkte i gang med tiltak – dvs innkjøp av store mengder grønnsaker, nytt abonnement på treningssenteret, nye joggesko og langrennsski, innføre nytt rapporteringssystem eller proklamere at du skal bli en bedre leder i 2024, bør du først og fremst vie fokus på å identifisere hva som potensielt kan føre til at prosjektet ditt mislykkes (ledelsesteknikken «premortem» - se nedenfor).

 

Det er faktisk fullt mulig å bli 100% bedre på ett år hvis du holder fokus på at det er de må forbedringene (0,3%) som leder deg dit.

Slik gjør du det:

1. Riktig fokus:

Hold fokus på at 0,3% bedre hver dag sammenlagt blir 100% bedre på ett år (0,3% bedre i 334 dager = 100 %. Du har fått innvilget 31 dager «ferie»). Glem det fremtidige, hårete målet litt akkurat den første tiden. La det ligge der, men ikke fokusere for mye på det. Gjennom øvelsen i punkt 2 flytter du fokus til de aktivitetene som skal endre vanene og gjøre deg bedre.
 

2. Ledelsesteknikken «premortem»:
Du skal forestille deg at du eller teamet 6 mnd frem i tid har mislykkes med prosjektet eller målet du satte. Skriv ned hvorfor du feilet, hva som forårsaket at det feilet. Teknikken brukes også av militære for å få et raskt innblikk i hva som kan gå galt.

 

3. Bruttolisten. 

Etter øvelsen skal du ha en liste med hvor, når og hvorfor kan prosjektet ditt bryte sammen.
 

4. Identifisere forebyggende tiltak. 
Deretter begynner du å planlegge forebyggende tiltak, og såkalte «if-then»-planer (hvis dette og dette faktisk begynner å skje, så må jeg gjøre hva da…). Nå er du over i å beskrive hva du må gjøre hvis dine gamle vaner truer med å ta overhånd eller noe forstyrrer planen din. Eksempelvis: Planen er at du skal innføre en mer coachende lederstil, eller trene i 60 minutter hver dag. Du kjenner irritasjonen vokse eller sofaen friste. Du må lage en plan for hva du skal gjøre når/hvis dette inntreffer (hvilket meget sannsynlig vil skje). 

 

De virkelige forandringene i vaner er de som gjør at du endrer noe på «identiteten» – ikke at du oppnår ett spesifikt resultat. Eksempelvis: Et mål kan være å løpe marathon. Men hvis fokuset kun er dette målet, kan du stoppe å løpe etter gjennomført marathon. Da vil du sakte, men sikkert bli ditt «gamle jeg» igjen. For å opprettholde ny «identitet» må målet derfor være å bli en løper. En løper vil ikke bare løpe ett marathon. Han løper. Punktum. Og hver gang du øver på å løpe, er du naturligvis stadig nærmere å bli en løper.

Det er de mange små endringene i vaner (0,3%) som tar deg til målet og til å bli den personen du virkelig vil være, eller lager organisasjonen eller teamet slik at det fungerer optimalt. Motivasjon er en ustabil følgesvenn på veien, - den går opp og ned, og det er slettes ikke alltid du trenger den, - eller får den. Det du trenger din plan som gjør hver dag til et lite nyttårsforsett - og nyttårsforsettet til en del av din hverdag.


Jeg hjelper deg gjerne.

 

Lykke til!

Vil du ha flere slike artikler så fort de er produsert?

Takk for at du abonnerte!

    bottom of page